Er det innovasjon eller idérunking på framskrittets alter vi er vitne til?

21.02.2020

Det er mye som tyder på at jakten på det meningsfulle blir ekstra viktig som en livbøye i et samfunn som higer etter raskere og raskere fremskritt. Hva vi arbeider med, hvilken forskjell vi kan gjøre, hvem vi omgir oss med, hva vi bruker tiden vår på, hvorfor vi står opp hver morgen og hva som egentlig gir glede og mening.

Mange sitter fast i en forestilling om at livet er behovsdrevet. Det er læreboka, men lærebøker er ofte utdaterte.

Produktutviklere, vi forretningsutviklere, NTNU studenter og andre selvbestaltede innovatører kan mistenkes for å se på mennesker som en flokk av individer som svømmer i problemer som må løses.

Ser man på verden som en helhet gjelder det nok fortsatt mange der ute. Og joda, Maslows behovspyramide gjelder til en viss grad enda. Det er bare det at for en overvekt av oss andre kan det se ut som at våre følte og innbilte primærbehov begynner der pyramiden slutter. Altså på toppen og ikke på bunnen. Søken etter selvrealisering og annerkjennelse står der, de andre trinnene tar vi som en selvfølge.

Noen av oss fyller sin tid med å forsøke å finne opp eller lage bedre produkter, introdusere en ny vare, ny teknologi, radikale og banebrytende nyvinninger, noe som ikke har eksistert før, eller som vi ikke allerede er kjent med.

Færre har fokus på å tilby tjenester eller produkter som gir menneskeheten noe mer, eller som gir oss en dypere mening.

Knut Føleide
Knut Føleide

Det finnes selvfølgelig problemer og utfordringer, jeg ser den. Men livet inneholder også så uendelig mange muligheter som kan gi mening for hver og en av oss. Eller, har vi så mange valgmuligheter at vi blir paralysert? Gir flere nye ideer, flere valg og muligheter oss bare strørre problemer med å finne retning og mening?

Jo, jeg tror det er en god ting å bli frustrert over muligheter man ikke greier å gripe. Det viser bare at man vil noe og har tæl. Men da er det også viktig å vite hvilke muligheter som gir mening for oss selv og andre og utgjør en forskjell i hva vi tenker å bidra med i verden.

Akkurat det blir vanskeligere og vanskeligere, om vi ikke har staket ut en klar retning og tenkt grundig gjennom hva som gir oss mening og glede.

Kanskje innovatørene skulle gjort det samme? Forandre retning og heller finne meningen med det hele?

Det er vel det vi som arbeidstakere, konsumenter, individer og familiemedlemmer streber etter, er det ikke? Meningen med det hele? Er det ikke oss innovatørene må begeistre om det skal bli heder, ære og forhåpentligvis noen grunker i kassa?

Eller er det viktigere å drive iderunking for ideen og fremskrittets skyld. Kanskje poenget med innovasjonsprosesser og nyskaping ikke er å generere flest mulig ideer, men mer å fokusere på hva som virkelig gir mening og kan gjøre en forskjell i forhold til hvilken misjon man har i det store bildet.

Er det ikke snart på tide å heller spørre seg hvorfor man skal løse problemet i stedet for hvordan?

Alle spør om man er vellykket eller hvordan man skal bli det. Få anerkjenner det man har og hva man har oppnådd, at man unner andre alt godt uten å føle på at man selv har mistet noe.

Vi i Durable gruppen har en ide om å bidra til å forandre fokus fra; størst - best - først og raskest, til du - vi - oss og jeg. Altså at alt handler om mennesker og hvilken forskjell vi som mennesker kan gjøre.

Vi ønsker å legge hele vår sjel ned i å gi energi til mennesker, alle steder og til enhver tid.

Se på dette i dobbel betydning, det gjør vi.


God Helg

Knut Føleide